Sosiale medier - og livet ellers

Ja, jeg er ofte innlogga på facebook. Innrømmer det. Der har jeg truffet igjen gamle kjente = hyggelig. Og blitt bedre kjent med nye kjente - innbiller jeg meg i alle fall. For det er vel kanskje ikke alltid vi er oss sjøl på FB. Og det er vel greit å holde litt igjen, eller...?

Vi veier gjerne ordene våre. Har mulighet til å servere et bilde av oss sjøl som den vi helst vil være. Her har et par fb-venner skrevet noe om det:

"(...) jeg bringer litt realisme til folket der ute som stort sett bruker å presentere glansbildet av livet sitt på fb"

"Det e jo litt komisk. Alt e idyll. Enda vi står til knæs i klesvask,baking,ongeskrik,tidsklemma osv osv.. "

Min kommentar får bli denne idylliske månen jeg fant på utsida av huset mitt i kveld.

PS! Jeg traff igjen en klassekamerat fra lærerskolen i dag. Og det var IKKE via facebook!

Madonna

Har akkurat lest ferdig en bok av Orhan Pamuk. "Snø". Jeg likte veldig godt "Mitt navn er Karmosin".

Etter å ha lest "Snø" er det en ting jeg er irritert over. Det er måten en av personene i boka, Ípek, blir beskrevet. Hun er vakker og klok og alt det der. Men hun blir fremstilt som et menneske som er helt uten sidestykke. Madonna-aktig. Og jeg liker det ikke. Beskrivelsen av nærmest guddommelige kvinner. Ja, for det er som regel det som får passere i litteratur, sånne beskrivelser av kvinner. Har jeg rett? Menn som blir beskrevet på denne måten, blir avslørt i løpet av boka som noe annet.

Jeg tenkte, da jeg leste, at dette har jeg lest så mange ganger før. Og at jeg er litt lei.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mona_Lisa.jpeg

Tjuvstart på SanktHans

Døgnet har mange timer...

... og det er lurt å sove en del av de timene. Ergerlig å ikke kunne oppheve den naturloven der nå når det er lyst døgnet rundt og natta er så fin. Jeg klarer meg jo forsåvidt en stund på litt mindre søvn og en litt unormal døgnrytme, men ikke uten kjedelige "bivirkninger".

Zzzzzz...

Grønt og hvitt i morges

Stilig med snø etter at det er blitt grønt!

Nå er det natta, klokka er passert tolv, og snøen er borte for lengst.

Midnattssol.

Stille.

Var en kort tur ute. Fint å være alene ute på sånne stille kvelder/netter. Trærne står helt i ro - blikkstille. Gjentar meg selv... stille er et fint ord, da.

Den som kunne la være å tenke på å holde ordinær døgnrytme og bare flyte med tida som kommer...

God natt!

Trane i Tana

Jeg og Mattias så en trane da vi kjørte forbi Tanabru i kveld. Den fløy rett over oss. Flott syn!

Vår, sand og hundehår

Verandadøra mi leder ikke ut på en veranda, men ut til dette.
"Noen" drar med seg sand når de går inn verandadøra.
Samtidig: Hunden kvitter seg med vinterpelsen.

Sand mellom tærne og hundehår i maten - det er vår!

Jeg fikk meg hund igjen palmehelga (Alaska husky). Hun bærer det tvilsomme navnet Baileys. Hun er tre og et halvt år og er en fantastisk kamerat! Hun har løpetid (snart over...), så hun kan ikke være ubevokta ute i løpestreng nå. Hundegård mangler ennå.

Jeg har lest meg litt opp på løpetid hos hunder. Greit når det er over for denne gang - da gjør det ikke noe om vi får besøk av naboens hanhund :-)